Fottur til Varto

Turen til Varto starter ved Grendehuset Skansen, hvor det også er gapahuk. Flere turer er skiltet fra Skansen. Ved startpunkt er det opplysninger om Målsneshalvøya og de turer som er merket Følg merking fra parkeringa innover gammel idrettsplass og oppover lia. Sti hele veien, merket med skilt. Jevn, slak stigning. Målsnes har unik vegetasjon og spesielle bergarter. Dette er nærmere beskrevet på informasjonstavle på Varto som er det høyeste punktet på Målsneshalvøya.

300 meter nord for Varto er det satt opp en gapahuk for turgåere. Her er bålplass og fint å raste. Fra Varto har man utsikt over hele Malangen, med Malangen brygger og skipsleia til Tromsø. Det er også fint utsikt oppover Målselvdalen. I sørvest sees Vassbruna som en mektig pyramide, 1203 m.o.h

I ”gammeltida” var det vanlig å samles på Varto på St.Hans aften. Ung og gammel møttes da her rundt bålet, medbringende god mat og drikke. En gang ble det til og med båret et orgel opp til Varto å sikre dansemusikken!

Underveis:

Like etter start fra Skansen passerer man idrettsplassen som ble bygd som nødsarbeid tidlig på 1930-tallet. Primus motor var Halvdan Nygård fra Korris, og bas var Gjert Jensen fra Målsnes. Idrettsplassen ble brukt både til fotball og annen idrett, bl.a. av skolen før den i 1988 ble nedlagt. Her var det fotballaget Atom hadde sine hjemmekamper i sin ”storhetstid” på 1950-tallet. Sommeren 1974 arrangerte UL Samhold friluftsfest med plattdans på idrettsplassen.

Skytebanen lå like nord for idrettsplassen, og den ble etablert her på 1920-tallet, muligens enda tidligere. Skytebanen var senere bygd i Skankebåsen, men ble så igjen flyttet tilbake til idrettsplassen og bygd opp med skiver m/grav både for 100-meter og 300-meter. Den nye skytebanen her ble innviet 26.08.1962. Målsnes skytterlag brukte skytebanen til på slutten av 1970-tallet – etter den tid har den ikke vært brukt.

Steinalderboplassen ligger like nord for skytebanen, og her er satt opp eget opplysningsskilt med egen omtale.

Segakka heter bergpartiet som strekker seg fra Steinalderboplassen og ca. 300 meter nordover til Kattedalen, der en liten bekk kommer ned og krysser stien til Varto. I Segakka mente Jakob Kreutzer at det var kobbermalm i berget, og han drev undersøkelser her (sjerpet).

Fra Kattedalen fortsetter Varto-stien over Mellemgårdsflaten – også kalt Anton-sletta, etter Anton Hansen som eide eiendommen nedenfor.

Fra Anton-sletta går stien oppover Gambuvegen (gammel buveg) til øvre Burma. De 2 slettene på Burma (øvre og nedre) dyrket Johannes Skjellbakken opp som nybrott under 2. verdenskrig. Naboene Hans Mellemgård og Johannes Holmstad døpte da de nydyrkede stykkene for Burma, etter den nylige koloniseringen av provinsen Burma i Asia. I 1962 plantet Tor Grimstad granfelt på både øvre og nedre Burma.

Et par hundre meter etter Burma passerer stien Skankebåsen, et sted som har en viss mystikk over seg. Historien sier at en kvinne en gang fødte et barn i dølsmål og begravde det i bløtmyra her. Senere kunne man høre barnegråt i området. Petter Olsen på Navaren (som før 1885 eide den eiendommen Jan Eide har i dag) torvet i Skankebåsen, og da han hørte barnegråten, sa han: ”Jeg døper deg på en von, Turid eller Jon”, og så leste han Fadervår. Siden da har ingen hørt barnegråt.

I østenden av Skankebåsen var det før 2. verdenskrig bygd hoppbakker som samlet ungdommen i bygda. Her var stor aktivitet med både stor og liten bakke. Både Martinus Nytun og Åge Dalheim var gode hoppere; sistnevnte ble senere nordnorsk mester i hopp. Hoppbakkene var i bruk til ut på 1970-tallet, men er nå grodd igjen.

Fra Skankebåsen renner Lauritsbekken .

3-400 meter etter Skankebåsen passerer man Alidahaugen på høyre side av Varto-stien. Alidahaugen har navnet etter Alida Pedersen, mor til Herolf og Harald Pedersen på Målsnes.

På sletta like nedenfor den siste bakken opp til toppen av Varto ble for lenge siden anlagt bygdas første ”fotballbane” – den gang fotballen ble introdusert på halvøya.